Fjernvarmenettet på store deler av Holmlia har passert holdbarhetsdatoen og må snart erstattes. – Nå bør vi finne fram til den mest fremtidsrettede energiløsningen for oss som bor her. Den oppgaven er så stor at den løses best i et samarbeid mellom borettslagene, sier Oddbjørn Andestad.
Oddbjørn Andestad er styreleder i stiftelsen Min Varme, som ble etablert etter initiativ fra borettslagene på Holmlia. Bakgrunnen er at de fleste borettslagene i området står foran store og vanskelige beslutninger, fordi fjernvarmeanleggene nå er blitt så gamle at de for lengst er modne for utskifting.
– Fjernvarmerørene er av ulik kvalitet, noen er av pvc og noen av jern som ruster innenfra. De eldste borettslagene har allerede måttet bruke mange millioner til vedlikehold for å stanse lekkasjer. Vi er nå i en situasjon hvor det snart blir tvingende nødvendig å erstatte det eksisterende fjernvarmeanlegget over mesteparten av Holmlia. Anleggene fra 1980-tallet har i prinsippet allerede passert «holdbarhetsdatoen», for levetiden er beregnet til ca. 30 år. Vi har derfor ingen tid å miste, sier Andestad.
Mange muligheter
Men – hva skal anleggene erstattes med? Oddbjørn Andestad forklarer at borettslagene i prinsippet har mange muligheter. Det går an å fjerne de gamle fjernvarmerørene og erstatte dem med ny fjernvarme, som kan holde i minst 30 år til. Det vil i så fall kreve store investeringer: Foreløpige anslag tyder på at kostnadene for alle lag vil havne rundt en halv milliard kroner.
Det er også mulig å erstatte fjernvarmen fra Hafslund og Klemetrud med egne elektrokjeler for hvert borettslag, eller med varmtvannsberedere i hver bolig. Det går også an å tenke seg løsninger med grunnvarme og varmepumper.
Det enkleste løsningen, teknisk sett, er å skru av vannet og plukke ned radiatorene, for deretter å henge opp elektriske panelovner. Da må borettslagene på Holmlia finne en annen løsning for varmtvannet på badet og kjøkkenet, for oppvarming og varmtvann går i separate rør. Men problemet med varmtvann – som går i kobberrør – er antakelig ikke like akutt som radiatorvannet – som går i jernrør. Kobberrørene skal nemlig ha lengre holdbarhet enn jernrørene.
Oddbjørn Andestad mener uansett at den kommende utskiftingen av fjernvarmeanlegget er både et problem og en mulighet.
– Vi har et problem fordi det kommer til å bli nødvendig med store investeringer. Men så har vi også en mulighet, fordi vi kan finne fram til den mest fremtidsrettede og miljøvennlige energiløsningen for innbyggerne på Holmlia de neste 30 årene. Min varme ønsker å bistå borettslagene på Holmlia med å realisere den visjonen, sier Andestad.
Ingen plikt til å fortsette med fjernvarme
Oddbjørn Andestad påpeker at borettslagene nå står overfor et reelt valg. Det er ikke slik at vi har plikt til å kjøpe fjernvarme fra Hafslund, slik enkelte tror.
– De aller fleste av borettslagene som er bygd tidlig på 1980-tallet står helt fritt til å velge den løsningen vi mener er best. Den beslutningen bør tas etter en grundig vurdering av både investeringsbehov og de praktiske problemene knyttet til overgangen, mener Andestad.
En av fordelene med fjernvarme basert på forbrenning av søppel, slik opplegget er i dag, er at det skal være en klimavennlig løsning. Søppelet ville uansett råtnet og gitt opphav til store utslipp av klimagassene CO2 og metan, men i forbrenningsanlegget på Mortensrud blir søppelet isteden omgjort til fjernvarme. Klimagass-utslippet blir i prinsippet det samme som om søppelet bare skulle råtnet, men så blir søppelet altså omgjort til nyttig varme.
Men styremedlemmene i Min Varme har for lengst konstatert at fjernvarme ikke er så overlegent som enkelte later til å tro. Billig er det heller ikke, for Hafslund lar prisen til enhver tid ligger bare litt under de varierende olje- og elektrisitetsprisene.
– Det er faktisk slik at borettslagene på Holmlia har et høyere energiforbruk enn tilsvarende borettslag med elektrisk oppvarming. Fjernvarme basert på forbrenning av søppel på Mortensrud er heller ikke så klimavennlig som «reklamen» tyder på, for i praksis bruker anlegget en god del olje for å supplere søppelforbrenningen, påpeker Andestad.
Fjernvarmen har også et annet stort problem: Det går mye varme tapt på veien gjennom særlig det såkalte sekundærnettet fra vekslerrommene til hver enkelt bruker. Også primærnettet (fra Mortensrud til vekslerrommene på Holmlia) og tertiærnettet (inne i hver enkelt boenhet) er utsatt for varmetap og lekkasjer. Beregninger tyder på at mange beboere på Holmlia betaler for 15-20 prosent mer energi enn de egentlig får levert.
– Holmlia har i praksis vært et gigantisk feltforsøk for fjernvarme. Det hadde ikke vært utbygd så store fjernvarmeprosjekter i Norge før, og det ble gjort en rekke feil som førte til store problemer med lekkasjer særlig de første ti årene. Nå er vi på en måte i ferd med å avslutte feltforsøket, for ingen har tidligere forsøkt å avvikle et stort fjernvarmeanlegg og erstatte det med noe annet, påpeker Andestad.
Praktiske problemer
Det er opplagt at avviklingen av det eksisterende fjernvarmeanlegget vil føre til store praktiske problemer for befolkningen på Holmlia i anleggsfasen. Både oppvarmingsrørene og varmtvannsrørene ligger jo inne i veggene, og hvis de skal erstattes med et tilsvarende anlegg må veggene rives opp for å anlegge nye rør. Da blir både varmen og varmtvannet borte i en periode. Hvis det skal legges nye rør inne i veggene, må folk dessuten finne et annet sted å bo mens arbeidet pågår.
Oddbjørn Andestads hjertesak er uansett at borettslagene på Holmlia bør samarbeide om å kartlegge hvor stort og akutt behovet for utskifting er, og om å finne fram til den beste løsningen for fremtiden.
Det er ikke sikkert at alle borettslagene på Holmlia må velge den samme løsningen, oppsummerer Andestad. Kanskje er det slik at den beste løsningen for rekkehusene i Gamlelinja er å montere panelovner, mens blokkene i andre borettslag kanskje er best tjent med vannbåren varme fra Hafslund, eller fra egne fyrkjeler.
– Dette vet vi ikke ennå. Men det vi vet, er at de anleggene vi har i dag ikke kan brukes stort lenger. Det må investeres store summer uansett hva vi velger, og da er det viktig at man har et best mulig grunnlag for å fatte en beslutning. Det er åpenbart en fordel hvis vi jobber sammen om å finne de beste løsningene, istedenfor at hvert enkelt borettslag skal engasjere sine egne konsulenter for å utrede de samme problemstillingene. Et bredt samarbeid vil føre til at vi sparer mye penger i utredningsfasen, og på at vi er sikrere på å finne fram til den beste løsningen, sier Andestad.
