Energiloven

Leveranse av fjernvarme er regulert av Energiloven som dermed også gir rammevilkår for leveransene.

«Prisen for fjernvarme skal ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde.»

(Energiloven) § 5-5. (Pris)

Denne bestemmelsen er uklar og tolkes ulikt.

Fjernvarmleverandørene tolker dette som at det kun gjelder energiprisen, dvs. prisen pr kWh levert til et punkt de bestemmer og inklusive alle avgifter som er tillagt elektrisk energi.

Vi som kunder mener at alle kostnader må med i regnestykket og da blir bildet et helt annet.

Nettleie og energipris – konkurransemarked

For elektrisk energi skilles det mellom nettleie og energipris, og det er gitt strenge forskrifter for hvordan nettleien skal beregnes. Det føres også kontroll med at energileverandøren kan dokumentere disse kostnadene. For fjernvarme finnes det ikke tilsvarende regler og det finnes hverken oversiker eller tilsyn i Norge i motsetning til andre land.

Til dette bildet hører det også med at en strømkunde kan velge mellom flere ulike energileverandører i et konkurransemarked, mens vi som er fjernvarmekunder må forholde oss til en monopolleverandør som både eier nettet og leverer varmen til den prisen han selv bestemmer. Vi har altså ikke muligheten til å ”shoppe” fra ulike leverandører basert på priser, slik el-kundene har.

Målpunkter og energitap

Våre medlemmer er borettslag og boligsameier, og de aller fleste av dem har såkalt fellesmåling, dvs. måling av energiforbruket i undersentralen der varmen kommer inn i laget. Men dette er ikke det samme stedet som forbruket skjer; mellom disse punktene har vi det vi kaller sekundærnettet og her renner bokstavelig talt pengene våre – i form av energitap – ut i sanden. Dette tapet må vi bære fordi det skjer etter energimåleren.

Strømkunder derimot har individuell måling av forbruket på brukerstedet, så her betaler hver enkelt for det han faktisk bruker. Tilsvarende løsninger finnes også for fjernvarmeleveranser, men det nekter varmeleverandørene å være med på.

Noen boligsammenslutninger har valgt å bruke ulike systemer for bedre fordeling av varmeforbruket mellom brukerne og tilsvarende fordeling av totalfakturaen. Men slike systemer koster også penger, både til investering og drift, og det må forbrukerne betale selv.

En liten tankevekker er at vår energileverandør tidligere innrømmet lag med fellesmåling en prisreduksjon på 10 % sammelignet med prisen for strøm, fordi de anerkjente det faktum at det faktisk er tap i sekundærnettet. I fjor ble denne prisreduksjonen endret til 5 % og nå i år til kun 2 %; uten noen nærmere forklaring på hvor det blitt av det tidligere varmetapet…

Enøk – forbruksmønster

En annen viktig faktor som utgjør en vesentlig forskjell mellom fellesmåling og individuell måling er at fellesmåling ikke stimulerer til enøk. Det er påvist at fellesmåling gir langt høyere forbruk enn i tilsvarende boliger med individuell måling. Enda verre er det at energisløserne får ekstraforbruket sitt dekket av de av oss som er enøkbevisste.

Sagt på en annen måte; fellesmåling av forbruk er ikke med på å støtte opp under samfunnets behovet for – og politikernes ønske om – enøk.