Jeg har alltid sagt at fjernvarme er dyrt. Men jeg vet ikke om det er noen vei utenom når borettslagene på Holmlia skal erstatte dagens anlegg, sier tidligere OBOS-direktør Martin Mæland.

Martin Mæland var konsernsjef i OBOS fra 1983 til 2015[1] og kjenner historien om fjernvarmen på Holmlia bedre enn de fleste. Da han begynte i OBOS i 1980 kom han nemlig rett fra det kommunalt eide Oslo Lysverker, hvor han hadde jobbet nettopp med innføring av fjernvarme.

– Bakgrunnen for byggingen av en rekke svære oljefyrte fjernvarmeanlegg på Haugerud, Tokerud, Ammerud, Haugenstua osv. var at Oslo Lysverker manglet elektrisitet. Da Holmlia skulle bygges ut var Lysverkene ferdig med kraftutbyggingen i Aurland, og kommunen forsøkte å få Statkraft til å levere den strømmen som trengtes på Holmlia. Men det har jo vært en «never ending story» mellom staten og Oslo, og det ender alltid med at Oslo må klare seg selv, forteller Mæland.

Prøvde å gå hardere på staten
Martin Mæland var konsulent for konsernsjefen i Oslo Lysverker på 1980-tallet, og fikk oppdraget med å regne ut hva et fjernvarmeanlegg for Holmlia kom til å koste,

– Regnestykket viste at det ble veldig dyrt, og jeg fikk styret med på at vi burde gå hardere på staten for å få levert elektrisk kraft. Men vi fikk altså ikke medhold hos Statkraft, og dermed fikk Holmlia til slutt den løsningen dere har i dag, forteller Mæland.

Den tidligere OBOS-sjefen husker også at lysverkene hadde en finsk konsulent som fortalte at fjernvarme var veldig billig, noe det kanskje er i Finland.

– Der har de nemlig helt andre grunnforhold med mye sand: De kunne i praksis bruke enorme ploger og bokstavelig talt pløye fjernvarmerørene ned i bakken. Men på Holmlia måtte det skytes og sprenges og legges inn pumper og trykkventiler og you name it – det ble så dyrt som bare fy! forteller Mæland.

Det oppstod også en diskusjon mellom Selvaag, OBOS og OL om hvordan fjernvarmen skulle installeres i bygningene. OBOS var konservative og ville bygge med jernrør, mens Selvaag ville være mer moderne og gjøre som i Tyskland. Dermed ble fjernvarmen lagt inn med plastrør i boligene på Sloreåsen, som var det første borettslaget på Holmlia.

Radiatorene rustet
– Men de plastrørene viste seg å være helt uegnet. Vannet i Norge er nemlig ikke som vannet i Tyskland, for her fikk vi en bakterievekst som tettet igjen rørene. Etter hvert forsket man seg fram til en tilsetning av et «lurium» som tok knekken på bakteriene, men etter noen år viste det seg at tilsetningsstoffet fikk radiatorene til å ruste. Det begynte rett og slett å dryppe rustvann på parketten i Sloreåsen, forteller Mæland.

Det hører også med til historien at vannet til anleggene kom fra Skullerud renseanlegg, som ikke var ferdig utbygd. Vannet hadde derfor en sammensetning som førte til at det oppstod slitasje på yttersiden i alle svinger og kneledd, der vannet strømmer fortere enn på innsiden. Dermed oppstod nye lekkasjer.

Nok strøm i eldre borettslag
Martin Mæland forteller at de første feltene på Holmlia ble bygd ut med så stor trafo-kapasitet at de eldste borettslagene kan forsynes i sin helhet med elektrisk kraft. – Elektroingeniørene i OL var nemlig meget skeptiske til fjernvarme, forteller han.

Det har hittil vært slik at Oslo kommune kan pålegge utbygging av fjernvarme, men Mæland har i mange år ment at denne myndigheten bør vurderes lovmessig.

– Jeg tror nok at fjernvarmen har kommet for å bli der den allerede er utbygd. Men i de moderne husene som blir bygd i dag, og som er veldig energieffektive, gir det ingen mening å bygge ut slike kostbare anlegg. Der er det bedre å satse på for eksempel solvarme, grunnvarme eller varmepumper, og så får man heller akseptere at varmtvannet blir oppvarmet med elektrisitet.

– Jeg vet ikke om borettslagene på Holmlia har så mye valg i dag, når de eksisterende fjernvarmeanleggene er modne for utskifting. Men når borettslagene begynner å jobbe med dette, vil jeg tro at de finner fort ut om det for eksempel er billigere med panelovner. De finner også ut om de i det hele tatt får lov til å forlate fjernvarmen, sier Mæland.

[1] Dette har jeg fra Wikipedia: https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_M%C3%A6land