Miljøtiltak eller nytt energimonopol

Det norske el-markedet er et av de mest liberaliserte og effektive i verden.
Norge var en pionér til å oppløse regionale og kommunale monopol på leveranse av elektrisk kraft til landets innbyggere.
Det ble innført strenge skiller mellom netteier (distributør) og leverandør av elektrisk kraft.
Netteier følges tett opp av nasjonale tilsynsmyndighter og det er vedtatte makspriser for nettleie.
Leverandører av elektrisk kraft konkurrerer på pris og jobber aktivt for å tilfredstille og kapre kunder.

Produksjon og leveranse av fjernvarme er desverre ikke liberalisert på samme måte.
I Oslo er det én utvalgt leverandør, Hafslund, som har enerett på å tilby infrastruktur og energi (varmt vann) til byens fjernvarmebrukere.
Det er ikke lov for innbyggere i Oslo å kjøpe fjernvarme fra andre leverandører.
Oslo kommune er majoritetseier i Hafslund.
Dette betyr at Oslo kommune pålegger byens befolkning å kjøpe fjernvarme fra et selskap hvor de selv har store økonomisk interesser.
På denne måten er Oslo kommunes fjernvarmepolitikk faktisk i ferd med å redusere den liberaliserte delen av energimarkedet og erstatte den med
et monopol hvor de selv kan ha økonomiske fordeler ved å påføre innbyggere noe som ikke kan sees på som noe annet enn en ekstra energiskatt i form av høyere oppvarmingskostnader.

 

DANSK FJERNVARME GLAD FOR Å FÅ SENKE VARMEPRISEN

Den danske regjeringen vil tvinge fjernvarmeprisen ned. Det gleder fjernvarmen seg veldig  til å få lov til. Det har fjernvarmen nemlig arbeidet hardt for å få lov til i mange år. Faktisk er det hele grunnlaget for fjernvarmen å arbeide for billig og effektiv fjernvarme til forbrukerne. Det ligger i lovgivningen for fjernvarme, og især i hvile-i-seg-selv-prinsippet, som sikrer, at fjernvarmen kun koster det, som det koster å produsere og distribuere fjernvarmen. Verken mer eller mindre. (Dansk Fjernvarme)